sykt lykkelig

Beklager, men jeg kan rett og slett ikke fatte hvor lykkelig jeg er. Helt alene for meg selv. Det vil si, jeg har bare ansvar for meg selv, og det føles så utrolig deilig at jeg ikke har lyst på katt engang. Men så har jeg så mange gode venner, skjelver av frykt når jeg tenker på hvor tilfeldig det er at jeg har havnet i akkurat denne sirkelen.

Tidlig i vår skulle jeg søke på universitet, men det eneste jeg var sikker på da var at jeg ville gå Sivilingeniør på NTNU. Det i seg selv har jeg egentlig aldri tenkt over engang, det har bare alltid vært selvsagt at det er min vei å gå. Det har jeg visst helt siden sjette klasse. Men så var tiden inne for å velge linje, og alt jeg visste var at jeg er mer en fysiker enn en matematiker, og at jeg ikke liker kjemi. Så det eneste naturlige valget var Fysikk og matematikk (skjønt de faktisk har en del kjemi). Jeg skummet gjennom studiene og valgte ut ni som jeg la inn søknad på, pluss pedagogikk bare for å fylle den siste plassen jeg hadde til rådighet.

Noen måneder senere (tenk at det er mindre enn tre måneder siden) var tiden inne for å omrokkere rekkefølgen. Litt grundigere lesing av studiekatalogene, og jeg satte Fys.Mat. på førsteplass, bare fordi det liksom var det jeg hadde hatt i tankene siden ungdomsskolen. Marin teknikk fikk andreplass, deretter Petroleumsfag, og Teknisk Kybernetikk kom helt nede på fjerdeplass. Jeg leste "robotteknikk", tenkte KULT, og det var egentlig det. Så gikk omrokkeringsfristen ut, og jeg fikk second thougts angående Petroleum, men tenkte at enten så kom jeg inn på noe over det, eller så kom jeg vel ikke inn på noe i det hele tatt og måtte gå pedagogikk på DRAGVOLL, snufs snufs.

 

Et lykketreff gjorde imidlertid at jeg PÅ HÅRET ikke kom inn på Petroleum, men derimot på Kybernetikk, og vet dere hva, Kybernetikk er verdens BESTE linje! Det er superkult; matten er til å dø av, men ellers har vi IT og elektronikk som bare er kjempegøy, og vi skal programmere roboter, og vi er den morsomste, kuleste linjen på hele NTNU, kanskje sammen med Elektro da.

 

Videre lykketreff da vi skulle velge faddergrupper, vi skulle bare sette oss ned ved valgfrie bord, og det ble faddergruppene våre, som også er stud.ass.gruppene og labgruppene våre nå gjennom året. Jeg var så utrolig heldig å komme på en gruppe hvor alle var med ut hver dag; jeg var med på ti av tretten mulige kvelder, og da var jeg den som sviktet flest ganger... Vi er også en av de gruppene som har hatt mest kontakt nå i ettertid, og jeg har allerede en stor sosial sirkel. Jeg er mer sosial enn jeg har vært i hele mitt liv, og jeg kan ikke forestille meg hvordan det ville vært å ikke ha disse nye vennene i livet mitt. Jeg er så heldig!

 

Som om ikke det var nok, var jeg så UTROLIG heldig å få den første jobben jeg søkte på her. Det er åtte minutters gange unna meg, og det tegner allerede til å bli den beste jobben jeg har hatt, jeg trives så veldig godt der! Kan informere om at det ikke er low life i det hele tatt å jobbe på kiosk. Det er kjempekoselig, særlig en sånn liten nærkiosk som vi er, tror det er mye koseligere enn å jobbe på en av de nede i sentrum. Vi har masse fastkunder og litt rolige kvelder, og når jeg jobber tidlig på søndager, trenger jeg aldri å begynne før ni. Stor, stor forbedring fra klokken sju, som det var der jeg jobbet før!

 

Jeg har nesten dårlig samvittighet for hvor lykkelig jeg er, jeg. Jeg har ikke mye fritid, jeg har massevis av skolearbeid og jobben min i tillegg. Jeg veier omtrent ti kg mer enn jeg egentlig har lyst til og kanskje fire kg mer enn hva som faktisk er det fineste på meg. Jeg strever med mattefaget og har vært småsyk i mange uker i strekk. Jeg får ikke skikk på huden min for tiden og... nei, vet du hva, det er faktisk det eneste jeg har å klage på. Føler ikke for å klage på det engang, for jeg er bare så latterlig lykkelig at ingenting av det spiller noen rolle. Har det så fint! Jada, det blir sikkert kjedsomt å lese mange meter om hvor bra jeg har det, men det bryr jeg meg ikke om, sånne småting spiller ingen rolle for meg i min fantastiske tilværelse. Og det er ikke engang forelskelse som gjør dette med meg, det er bare livet mitt som er så forbasket perfekt nå. Hurra! Har ikke tid til å ta bilder engang, så det blir bare wall of text i dag, men dårlig samvittighet for det preller av på min boble av lykke.

 

I morgen er det intervju med OmBul, aviskomiteen til linjeforeningen. Jeg er kanskje for lykkelig til å skrive satirisk og morsomt for tiden, men pytt, det går som det går. Håper jeg får bli med, men hvis ikke, pytt pytt sølepytt.

 

Tenk å ha det så fint da. Helt alene for seg selv. Bare på generelt grunnlag. Alt er perfekt. Jeg er så glad jeg er meg for tiden! Feel good. Ønsker alle mine lesere en lykkelig uke. Peaceout.

 




4 kommentarer

Elise

22.sep.2011 kl.00:37

Ey, rakker du ned på Dragvoll, nå? :P

Så fint at alt går så bra!

Sjur Vaage

22.sep.2011 kl.01:46

For et herlig og oppmuntrende innlegg, Charlotte! :D

Ble rett og slett glad og i godt humør og full av energi bare av å lese det. :)

Dere er i alle fall kulere enn medisin, men det skal vel ikke så mye til. ;)

Håper du blir frisk også da, sånn i tillegg, og at du får en forrykende herlig uke / måned / høst / kvartal / år / tiår / centennium / milennium etc etc videre. :D

Jahni

22.sep.2011 kl.11:18

Ikke avskriv Dragvoll uten å ha gått der da ;) Jeg har det awesome her.

Men jeg må nesten komme på besøk en dag, syns du ikke?

June

22.sep.2011 kl.13:12

Så gøy! Den følelsen når alt går som du vil, alt faller på plass, er så utrolig fin. Ble glad av å lese dette! Minner meg på at jeg har det faktisk veldig bra selv :D

Skriv en ny kommentar

Charlotte

Charlotte

20, Trondheim

19 år, har gått frisørskole og har masse realfag i bagasjen, elsker hår og makeup. Katteperson og tørrlagt hestejente. Hurra? Følg min blogg med bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits